Bøker

---

2005 (litt mangelfull)

---

Jeg leste Harry-Potter-bøkene om igjen. Det var gøy.
• JK Rowling: Harry Potter and the Philosophers Stone
  Helt klart den beste boka i Harry Potter-serien. Du har allerede lest den.
• Mary Wollstonecraft Shelley: Frankenstein, or the Modern Promotheus
  En klassiker av de store. Jeg leste den kanskje mest for å finne ut hva dette fabelmonsteret _egentlig_ var for noe. En litt pussig bok. Helt sikkert en kjempehaug å grave seg ned i for de som tolker litteratur, med en masse henvisninger til eldre klassikere (moderne Promotheus? Nettopp). Så det gjorde jeg ikke.
• JK Rowling: Harry Potter and the Chamber of Secrets
  Jeg synes kanskje avslutningen var litt over the top. Men javel.
• JK Rowling: Harry Potter and the Prisoner of Azkaban
  Nå begynner serien å bli litt mer koherent. Vi få mer bakgrunnsstoff, og dark-arts-læreren er nok den beste de får.
• Lewis Carrol: Alice's adventures in Wonderland
• Lewis Carrol: Through the looking-glass
  Dette er to erkeklassikere du selvsagt har lest. Har du ikke er det sannelig på tide. Masse bra stoff til sitatsamlingen, og se om du finner den, den _andre_ 42-referansen.
• Alan Alexander Milne: The Red House Mystery
  En typisk "mystery house"-roman fra pennen som skrev om Ole Brumm og Nasse Nøff. Ikke spesielt genial, men fin ved-siden-av-bok.
• JK Rowling: Harry Potter and the Goblet of Fire
  Kanskje den nest beste boka i serien. Juleballet er et fint høydepunkt.
• Hitch Hiker's Guide to the Galaxy -bøkene
  • The Hitch Hiker's Guide to the Galaxy
  • The Restaurant at the End of the Universe
  • Life the Universe and Everything
  • So long and thanks for all the fish
  • Mostly Harmless
  Hitch Hiker's -serien er selvsagt hysterisk og morsom. Jeg leste alle i rekkeføge. Det ble litt langdrygt mot slutten. Og hvor ble det av Fenchurch?
• JRR Tolkien: The Hobbit
• JRR Tolkien: The Lord of the Rings
• JRR Tolkien: The Silmarillion
  Jeg leser Tolkiens "kanon" ca en gang per år, og prøver å lese minst en Tolkien-relatert bok i tillegg.
• JRR Tolkien: Roverandom
• JRR Tolkien: The Lays of Beleriand
  Denne anbefales veldig sterkt for Tolkien-viderekommende. Den omfatter de mest kjente mytene fra Silmarillion, men på vers.
• JRR Tolkien: Unfinished Tales of Numenor and Middle-Earth
• Humphrey Carpenter: JRR Tolkien - en biografi
  Den norske oversettelsen av den beste biografien. Flott.
• Michael White: Tolkien
  Ikke særlig ganske. Lettvint og upresist om Tolkiens liv og levned. Faktiske feil i noen tilfeller. Anbefales ikke.
• JK Rowling: Harry Potter and the Order of the Phoenix
  Harry Avslører seg selv som en selvopptatt drittsekk. Anbefales.
• JK Rowling: Harry Potter and the Half Blood Prince
  Den foreløpig siste boka i HP-serien ble litt langdryg. Det eneste store var at en viktig person døde og en annen viktig (kanskje) avslørte sitt sanne jeg. Bonus for historisk tilbakeblikk. Tenåringsfjaset synes jeg bare var platt.

• JRR Tolkien (oversettelse): Sir Gawain and the Green Night
• JRR Tolkien (oversettelse): Pearl
• JRR Tolkien (oversettelse): Sir Orfeo
  Tre søte små fortellinger fra gammel tid, oversatt til moderne engelsk av mestern selv. Anbefales, man kanskje mest for de spesielt interesserte. Den morsomste er helt klart Gawain.
• André Bjerke: De dødes tjern
  Kanskje den beste krimmen noensinne. Flott.
• Mikhail Bulgakov: Mesteren og Margarita
  Satan tar med seg to venner og lager hubaluba i mellomkrigstidens Moskva. Farse med politiske overtoner. Morsom og burlesk. Her sparkes det i flere retninger enn i alle fall jeg får med meg. Bokklubben mener dette er en helt sinnsykt bra bok. Nuvel, det mener de jo om alt de selger. Anbefales.
• Anne Holt: Sannheten Bortenfor
  Hanne Wilhelmsen sliter i jula, men løser flokene til slutt, i alle fall på jobben. Hjemme er det verre. Enda en tja-bok om den lesbiske politietterforskeren Hanne Wilhelmsen, som har blitt eldre. Det har kollegene også. Litt lettvint slutt, mer info om gjerningsmannens tanker og handlinger hadde vært på sin plass. Så får man se om dette er Wilhelmsens sorti, eller om hun dukker opp igjen senere. Det virker kanskje ikke slik.
• Roald Dahl: Heksene
  Dødsspennende barnegysare. Anbefales svært varmt, men neppe for barn under 7 år.
• Jo Nesbø: Marekors
  Spennende thriller med den alkoholiserte politimannen Harry Hole. Pent konstruert intrige. Fiffig vending underveis. Avsluttning som er verdig Niern på NRK2 en mandagskveld. Anbefales for krimmere.
• Sherlock Holmes-bøkene
  • Arthur Conan Doyle: A study in Scarlet
  • Arthur Conan Doyle: The sign of four
  • Arthur Conan Doyle: The adventures of Sherlock Holmes
  • Arthur Conan Doyle: The hound of the Baskervilles
  • Arthur Conan Doyle: His last bow
  • Arthur Conan Doyle: The valley of fear
  • Arthur Conan Doyle: The case book of Sherlock Holmes
  Sherlock-Holmes-bøkene er et must. Klassiske sitater som "This is a three pipe problem" _må_ du bare kjenne opphavet til. Den beste er selvsagt "The dog of the Baskervilles".
• Agahta Christie: Plymouth-ekspressen
  En liten håndfull Poirot-noveller av vekslende kvalitet. Poirot-elskerne bør lese den. Anbefales sånn passe. Biblioteket ditt har sikkert lydboka, så den er fin å ha i bilen.
• Jan Guillou: Tyvenes Marked
  Ikke dårlig, men ingen höydare. Egentlig bare trist moral som sluttsum. Guillou-fans bø selvsagt lese den, men den blir neppe pensum på Institutt for litteratur.
• Dan Brown: The Da Vinci Code
  Artig kodeknekkereventyr, særlig for dem som liker konspirasjonsteorier mot Den Katolske Kirke. Anbefales bare sånn passe. Litt vel høy Indiana-Jones-faktor av og til, og slutten degenererer til et rebusløp. Ekstremt amerikanisert (og det er ikke et kompliment). Mange av de dødsvanskelige gåtene er ikke så vanskelig som forfatteren skulle ønske. Gammelt ord for visdom på fem bosktaver. Ikke spesielt vanskelig, med navnene på hovedpersonene i mente, og man behøver ikke gå veien via omkodede hebraiske navn på pussige steinfigurer. Og hvilken rose- og frukt-relatert kule burde være representert ved Newtons grav. Engelsk ord på fem bokstaver. Give me a break. Putt Harrison Ford i hovedrollen, så blir sikkert fin fart på filmen.
• Dan Brown: Angels and Demons
  Hesblesende actionspekket bråkebøtte av en bok. Holder bra tempo, men blir vel lang. Syltynt ferniss av forskningsmateriale om anti-materie, og ikke særlig overbevisende. Dessuten bygget opp på nesten nøyaktig samme måte som etterløperen (DaVinci-koden), så har du lest den er ikke ting spesielt overraskende. Overraskende vennlig mot den Katolske Kirke. Nå man puster ut fordi man tror at man nærmer seg slutten er det fremdeles masse bråk igjen. Ekstermt amerikanisert. For lang. Avslutningsscenen er patetisk. Men for all del, altså. Artig og bråkete. Kan ikke anbefales for litteraturister.
• Agatha Christie: Halloween
  En overaskende god bok av Agatha Chrstie. Antydning til litterære trekk. Virkelig Poirot på sitt aller beste. Anbefales varmt for Poirot-entusiaster.
• Narnia-serien
  Jeg leste Narnia-bøkene da jeg var liten. Det er sikkert 20 år siden. Nå var det forfriskende å oppleve dem på engelsk. Med Bibelen og Lewis' og Tolkiens Inklings som bakteppe blir lesingen helt magisk. Det er nesten for fristende å putte hobitter og andre Tolkien-skapninger innimellom Lewis' dyr. Serien anbefales. Nå gleder jeg meg faktisk litt til å få sett filmen på DVD eller noe. Fine barnebøkene.
  • C.S. Lewis: The lion, the witch and the wardrobe
    
  • C.S. Lewis: Prince Caspian
    
  • C.S. Lewis: The Voyage of the Dawn Treader
    
  • C.S. Lewis: The Silver Chair
    
  • C.S. Lewis: The Horse and His Boy
    
  • C.S. Lewis: The Magicians Nephew
    
  • C.S. Lewis: The Last Battle
• Nils Ivar Agøy: Mytenes Mann
  En innføring i J.R.R. Tolkiens liv og forfatterskap. Årets Tolkien-relaterte bok er en virkelig godbit. Her var det mye fint stoff, altså - selv om mye blir repitisjon for die-hard fans. Anbefales for liten og stor. Se Gyldendals omtale av boka
• Discworld-bøkene til Terry Pratchett.
  For mer info om bøkene, se Wikipedias artikkel.
  • Terry Pratchett: Equal Rites
    Kitchen-boy-becomes-hero-type bok, men med en vri: Gutten er ei jente, og er nesten åttende sønn av en åttende sønn (hun og faren har syv brødre). Ved fødselen får hun en trollmannstav av en aldrende trollmann, men vil hun slippe inn på trollmannskolen? Dette er mitt første møte med Pratchett, og om alle bøkene er like gode blir det en fornøyelig tid framover. Montro om ikke jeg setter det som mål å pløye discworld-bøkene framover. Fru Rowling har øyensynlig plukket inspirasjon herfra, om hun vil innrømme det eller ikke.
  • Terry Pratchett: The Colour of Magic
    En bok om en trollmann-oppkomling ved navn Rincewind, og en ... turist. Litt hotell-i-særklasse-aktig. Det finnes faktisk ikke grenser for hvor mye trøbbel denne karen kommer opp i. Av og til tar det nesten for mye av. Men ja, ja, artig er det jo.
  • Terry Pratchett: The Light Fantastic
    Egentlig bare en fortsettelse på den forrige boken.
  • Terry Pratchett: Mort
    Døden skaffer seg en hjelpegutt. Døden selv er selvsagt den morsomste.
  • Terry Pratchett: Sourcery
    En annen Rincewind-bok. Like hesblesende som de forrige, men kanskje litt mer velskrevet.
  • Terry Pratchett: Wyrd Sisters
    En hekse-bok til, og litt mer heksete enn Equal Rites. Masse referanser til Shakespare. Fine boken.
  • Terry Pratchett: Pyramids
    En farao-sønn er utdannet leiemorder, men må ta over når faren dør. Ikke helt overbevist av denne. Starter bra, men blir litt dryg. Verdens største matematiker (selvsagt en kamel) er en opptur.
  • Terry Pratchett: Guards! Guards!
    Flott. Anbefales.
  • Terry Pratchett: Faust Eric
    Nok en Rincewind-bok. Ikke så hysterisk som de første, og blir kanskje litt ... tam?
  • Terry Pratchett: Moving Pictures
    Straks mer leseverdig. Anbefales. Film-analogiene er artige. F.eks en kjempekvinne klatrer opp en høy bygning med en ape i armene. Nettopp.
  • Terry Pratchett: Reaper Man
  • Terry Pratchett: Witches Abroad
  • Terry Pratchett: Small Gods
    Småartige om Guder og tro, med referanser til klassiske myter, som f.eks mannen som blir drept av en skilpadde sluppet av en ørn. Men hva tenker skilpadden underveis? (ooohbuggerbuggerbuggerbuggerbuggerbugger!)
  • Terry Pratchett: Lords and Ladies
    Stadig litt bedre Pratchett. En hekse-bok med enda flere Shakespare-referanser, og (fy for skam), han har gjort Tolkiens alver til onde skapninger. Morsomt
  • Terry Pratchett: Men at arms
    Veldig morsom politiroman med referanser i alle retninger, bla til Tolkien, våpenkontroll, fasisme, mm. Klassisk thriller-oppbygning. Foreløpig en klar höydare. Desidert beste Pratchett så langt. Anbefales.
• Ian Caldwell / Dustin Thomason: Den fjerde regelen
  Reklamen sier at dette er en kodeknekker-roman for dem som likte DaVinci-koden. Det er bare fjall. Dette er en bok som handler om en rar gammel bok, litt drap og kodemysterium, men mest handler den om hvordan det er å bli voksen, og at man må ta ansvar for egne valg. Eller.no. Jo, en god bok, men tittelen burde vært "Fireregelen". Det ville rime mer med innholdet.
• Lars Saabye Christensen: Oscar Wildes Heis
  En fin liten samling noveller. For oss som liker forfatteren er det mange gullkorn, men av og til blir det litt for mange versjoner av sorgmuntre oppvekstminner fra vestkanten. Den siste novellen er helt fantastisk. Anbefales bare sånn passe.
• John LeCarré: Den gode tolk
  Det er alltid en fryd å begynne på en LeCarré-bok. Den er saftig og frodig, og gjør at du kan smake og føle og se alle detaljer. For dem som ikke har opplevd det ennå, les åpningsscenen i "Russlands Hus", så forstår du hva jeg mener. Jeg visst ikke helt ferdig med denne ennå heller. Ikke så lurt å lese tre bøker på en gang, og så begynne på The Lord of the Rings, kanskje.
• J.R.R Tolkien: The Lord of the Rings
  • The Fellowship of the Ring
  • Two Towers
  • The Return of the King
  Jada, jeg vet det, menneh, vel, nei, ingen gode unnskyldninger.
• J.R.R Tolkien: Sauron Defeated
  For spesielt interesserte. Og det er jo meg. Kose seg. Ikke helt ferdig ennå.
• Lars Saabye Christensen: Maskeblomstfamilien
  Dette var en overraskende veldig bra bok. Skam og skamløshet beskrevet i detalj. For dem som var gått litt lei av melankolsk frogner-oppvekst (se over), er den noe helt annet, selv om den er litt av det samme. Virkelig mørk, men begeistrende bra.
• Ingvar Ambjørnsen: Dukken i taket
  En mørk bok om langsom hevn. Flott, anbefales, som de fleste Ambjørnsenbøker ellers.
• André Bjerke (Bernhard Borge): Døde menn går i land
  Huff så skummelt. Kjempebra.
• Jo Nesbø: Flaggermusmannen
  Jeg liker Jo Nesbø, jeg, selv om denne første boka i Harry-Hole-serien ikke er like superb som etterkommerne.
• Jo Nesbø: Frelseren
  Det er førjulsstemning i Oslo, men for Harry Hole og leiemorderen han jager er det ren Påske. Flott bok. Setter også pris på litt oppklaring rundt våpensmuglerligaen med grener langt inn i politiets rekker.
• P.D James: Fyret
  Første boka jeg leser av P.D James. Ekstremt grundige miljø- og personbeskrivelser. Gir pent innblikk i følelsene til hovedpersonene, men skildringene blir litt påtatte av og til. Artig å faktisk lese om Adam Daglish. Jeg har jo bare sett ham på påskekrim tidligere. Det starter altså litt tungt, men løsner mot slutten. Ikke voldsomt spennende, men helt greit. Anbefales bare sånn passe.
• J.R.R Tolkien: The Silmarillion
  Ingvar da? Nå igjen? Ingen unnskyldninger.
• Knut Nærum, Elisabeth Botterli, Peder Udnæs: Madonna-gåten
  Fjollete parodi av DaVinci-koden, mer eller mindre kapittel for kapittel. Ganske morsomt, og det er jo imponerende hvor mye de klarer å skvise ut av sin egen versjon av historien. Tørrvittige ordspill og underbuksehumor i skjønn forening, men tja, ikke så morsomt, kanskje. Anbefales sånn passe. Avhenger av at man har lest DaVinvi-koden først.

• Gert Nygårdshaug: Afrodites basseng
  Dette var jo en litt underlig bok. Forfatteren eksperimenterer med tegnsetting og linjelengde som virkemiddel. Det er mulig han pleier å gjøre dette - jeg har ikke lest Nygårdshaug før. Det virker litt tilgjort, og ikke alltid så veldig overbevisende. Stilen uten punktum virker litt hindrende på leseflyten, i alle fall i begynnelsen. Noen finurlige innstikk av notater fra en som kaller seg "forfatteren" er puttet innimellom resten av teksten. Det frisker opp litt. Handlingen er science fiction i nær framtid, og ganske apokalyptisk. En forsker lever alene med sønnen sin langt oppi Østerdalen. Så blir stort sett hele verden dekket av skog, og de må finne ut av ting på egen hånd. Kanskje er han den siste mannen i verden. I Sahara går en kvinne rundt alene. Kanskje er hun den siste kvinnen i verden. Slutten er altså ikke spesielt overraskende. En sidenote er at historien er temmelig negativ i forhold til den kristne kirkens overlevelse på lengre sikt. Den blir avfeiet som avslørt av forskning. Det synes jeg er temmelig naivt. Boka forteller om en verdenskatastrofe, men omhandler kun hendelser og miljø avgrensede steder i den vestlige kultukretsen. Det gjør den mindre overbevisende. Det er også store hull i logikken - flere mennesker har helt klart overlevd katastrofen enn det fortellingen legger opp til. Jeg klarer liksom ikke helt å tro på fiksjonen, den blir ikke levende for meg når jeg leser. Ellers skal forfatteren ha ros for imponerende research på detaljer. Anbefales, mja, det er jo en artig bok, og handlingen drives framover på god måte. Språket er variert og gir en god leseopplevelse, særlig når den omhandler forholdet mellom far og sønn. Ikke noe som må leses, men ikke en dårlig bok heller.
• J.R.R Tolkien: The Lord of the Rings
  (Ingen kommentar)
• Jo Nesbø: Sorgenfri
  Dette var årets påskekrim for meg. Ikke Nesbøs beste, men godkjent. Den tørrlagte alkoholikeren og politimannen Harry Hole må løse mange gåter, og blir blant annet rotet inn i sigøynermiljøet mens han etterforsker drap der han selv er innblandet, bankran med dødelig utgang og Ellen-saken som rir ham fra bøkene før. Her blir det veldig mange tråder å nøste sammen, og forfatteren legger ut vel mange, og lett gjennomskuebare blindspor etter min smak. Han burde ha komprimert litt mer. Harry-Hole-Fans har selvsagt lest den allerede.
• Jan Guillo: Madame Terror
  En artig røverhistorie. Carl Gustaf Gilbert Hamilton er tilbake. For oss som slukte bøkene om Coque Rouge på 90-tallet er det jo en fest å kose seg med ham igjen. Ingen blodige drap denne gangen. "Bare" en rask og effektiv slutt på Palestina-konflikten ved hjelp av litt moderne teknologi, en russisk-produsert ubåt, og gode gamle Hamilton i spissen, pent matchet av Mouna fra tidlige bøker. At man gjør litt narr av den amerikanske Bush-administrasjonen samtidig er jo bare bonus, skjønt frøken Condoleeza Rice kommer pent ut av det.
  
  Hadde det bare vært så enkelt...
• Terry Pratchett: Interesting Times
  En Rincewind-bok. Adskillig strammere i regien, og dermed ikke så kaotisk som tidligere Rincewind-bøker. Gjensyn med en del kjenninger, inklusive Cohen the Barbarian med nykommerne i hans Silver Horde, Twoflower, The Luggage, Døden, m. fl. Boka tar et steg fra Ankh Morpork til The Counterweight Continent, som tilsvarer øst-asia i vår verden. Dermed er det duket for spillopper og sarkasme, der maoisme, ninjaer, keisere, papirvegger og bukkende føydalisme får gjennomgå i ren slapstick, og det er så godt som ingen dødpunkter. Morsomste Rincewind foreløpig. Anbefales.
• Terry Pratchett: Maskerade
  Heksene Granny og Nanny har mistet sin kjære med-heks Magrath, da hun giftet seg med kongen i forrige heksehistorie. De trenger derfor en ny for å være tre - en til å kjekle, en til å megle, og en til å bære og hente. Valget faller på ulykkelige Agnes Nitt, men hun har reist til storbyen for å stå på scenen i den store operaen. Der skjer det imidlertid uforholdsmessig mange mord, og et romantisk men skummelt operaspøkelse lurer i skyggene. Maskeradeball og mystery-house-krim, der Granny og Nanny fungerer som selvutnevnte detektiver, og løser saken til slutt. Selvsagt uhemmet parodiering av klassisk opera og av operafantomet. Hvem morderen er, er ikke så vanskelig å gjette, men det gjør ikke historien et øyeblikk dårligere. Relativt stram regi til Pratchett å være. Morsom og drivende, og plutselig er den ferdig. Anbefales.
• Terry Pratchett: Feet of Clay
  I hovedsak en politiroman, men med Pratchett-vri, ispedd hollywood-parodier på hired guns, Terminator2, vampyrfilmer, B-film-narkotikaspanere, med meget mere. Fine vendinger i etterforskningen. Gjensyn med hele gjengen i vaktkorpset. Meget morsom. Anbefales.
• Terry Pratchett: Hogfather
  Julenissen (i alle fall skiveverdenens utgave av den) blir bestilt myrdet, og forsvinner. Mannen med ljåen overtar(!!), og Susan, barnebarnet hans må løse flokene. Litt usammenhengende og ikke stram nok, så den flyter litt ut i kantene. Morsomme gjensyn med trollmenene på universitetet er en opptur. Susan i rollen som Mary Poppins (mer eller mindre) likeså. Anbefales bare sånn passe.
• Terry Pratchett: Jingo
  Det brygger opp til krig i Ankh Morpork. Vakta rydder opp. Egentlig nok sagt. Sjefen sjøl, Vetinari, tar en mer aktiv rolle enn i de tidligere City Watch-bøkene. Litt usikker på om jeg liker det. Ellers en artig bok. Ganske fast i fisken. Fort lest. Anbefales for Pratchett-elskere.
• Terry Pratchett: The Last Continent
  En Rincewind-bok om Australia. I alle fall sånn omtrent Australia. Festlig parodi på alt man forbinder med klisjé-australia, inklusive hatter med korker, pungdyreliv, Mad Max, visesang og språk. No worries mate! Artig!
• Terry Pratchett: Carpe Jugulum
  Vampyrene inntar Lancre. Heksene må rydde opp. Morsomt om tro og tvil. Utilslørte parodier på bøker av Anne-Rice. Morsom. Granny Weatherwax er virkelig på høyden. Agnes Nitt fra "Maskerade" og Magrat Garlick viser nye sider av seg selv. Anbefales.
• Terry Pratchett: Soul Music
  Susan, avkom av Dødens adoptivdatter og Dødens læresvenn, får vite at Bestefar har forsvunnet. I mellomtiden må hun gjøre jobben. Samtidig plukker en harpespiller, en dverg som spiller horn, og et troll som spiller på stein, opp en merkelig gitar som lever sitt eget magiske liv i en bruktbutikk. Det er duket for Music With Rocks In. Her kommer blødmene tett. Band som heter "The Whom?", Døden som fattig tigger , "The Greatful Death", trollmenn med nagler og lær, og finalen, Døden som skjelett på diger motorsykkel. Der har du boka i et nøtteskall. Ikke Pratchetts beste, men grei skuring. Anbefales bare sånn passe.
• Terry Pratchett: The fifth Elephant
  City Watch på tur. Kommandør Vimes har blitt utnevnt til Duke av Ankh, og må motvillig reise til Übervalt som ambassadør i forbindelse med kroningen av ny lavkonge av dvergene. Det blir selvfølgelig et aldri så lite kriminalmysterium ut av det, og Vimes må rydde opp, godt hjulpet av Cherie og Detritus. Fint lite mysterium, hysterisk morsomt innimellom så klart. Carrot dukker selvsagt opp når man mest venter det og redder dagen når det stormer som verst. Fort ferdig. Anbefales.
• Terry Pratchett: The Truth
  Dvergene i Ankh Morpork har klart det alkymistene aldri klarte, nemlig å gjøre bly til gull - i alle fall i overført betydning. De har laget trykkepresser. Dermed er det duket for Ankh Morpork Times (som er en feilstavelse av Ankh Morpork Items). Samtidig blir Vetinari utsatt for et attentat, og blir bakvasket som en kriminell skrulling som bør gå av snarest. Moderne journalistikk må på plass for å oppklare saken. Grei skuring. Ikke genial. Noen nye fjes. Anbefales bare sånn passe.
• Terry Pratchett: Thief of Time
  En pussig klokkemaker får i oppdrag å bygge den ultimate klokka av en enda pussigere oppdragsgiver. Det viser seg at The Auditors er på ferde igjen, og ønsker å stoppe tiden, og dermed utløse apokalypsen. Susan, Dødens barnebarn, jobber som barneskolelærer, men må ta ferie for å ordne opp igjen. Underveis får hun god hjelp av tidsmunkene. God driv, fint å ha hovedfokus på nye personer, apokalypsens fire (eller fem) ryttere blir fremstilt med stor humor. Det metafysiske nivået er til tider litt høyt, men det går. Anbefales for Pratchett-elskere.
• Terry Pratchett: The last Hero
  Skiveverdenen er i fare. Cohen the Barbarian har bestemt seg for å gjøre den ultimate heltegjerning. Han vil returnere ild til gudene, slik den klassiske helten stjal den fra dem. Ilden han vil gi tilbake skal være en diger bombe som skal sprenge hele Cori Celeste i lufta, og dermed gi gudene en skikkelige lærepenge. Det han ikke har tenkt på er at dette vil ødelegge det magiske feltet som holder skiveverdenen sammen. Jordas undergang, altså. Igjen. Leonard da Quirm får oppdraget om å bygge et flyvende skip som kan ta et utvalg gode borgere til Core Celeste i tide for å stoppe Cohen og hans Silver Horde. Med på lasset er selvsagt Bibliotekaren, Carrot og Rincewind, og det er duket for en farse av ordspill, parodier og ren slapstick. Bare moro, og ikke så mye å tenke på. Morsomt, og fort lest. Anbefales bare passe varmt.
• J.R.R Tolkien: Sauron Defeated (Christopher Tolkien, red)
  Jeg har hatt denne boka halvlest i skuffen i et halvt års tid, så det var på tide å gjøre seg ferdig med den. Dette er del 9 i serien "History of Middle-Earth", og er enkelt forklart delt i tre deler. Den første delen er "The History of the Lord of the Rings", del 4, "The end of the Third Age". Denne viser hvordan Tolkien utviklet historien som konkluderer de siste kapitlene i Ringenes Herre, med en del morsomme varianter. F.eks en variant av lutringen av Hobsyssel, med Frodo som relativt blodtørstig hevner. En annen, verdt boka alene, er en epilog til LOTR, med Sam og barna hans. Den andre delen er en litt underlig bok, "The Notion Club Papers". Denne er skrevet i retrospekt, i liksom-fremtid 1986, gjenfunnet i enda mer liksom-fremtid 2012, og beskriver en herreklubb i Oxford som tar for seg litterære aspekter. Mange av medlemmene i klubben deler likheter med Tolkien og vennene hans i "The Inklings". De fordyper seg i drømmer, og to av medlemmene i klubben får et syn i drømme som beskriver noe som minner om Atlantis, i en Númenor-aktig variant med innslag av gammelengelsk, dårlig vær og gammel britisk og irsk historie. Den siste delen av boka forteller selve dette Atlantis-sagnet i flere varianter "The drowning of Anadûnê", og viser hvordan denne historien er brukt som grunnlag for "Akkallabêth" i "The Silmarillion". Til slutt kommer en innføring i grammatikk og fonetikk i språkene som ble snakket i Anadûnê og Avallonia. Dette er litt artig, men blir ganske tungt for dem som ikke er spesielt interessert i språkutvikling. Anbefale boka? For dem som liker historien om Midtgard er epilogen til LOTR med Sam og barna verdt prisen alene. Resten blir for temmelig spesielt interesserte.
• Terry Pratchett: Night Watch
  En litt annerledes bok om Samuel Vimes. Sam forfølger en morder over taket på det magiske universitetet, og blir sendt tilbake i tiden ved et uhell. Der møter han bokstavelig talt seg selv i døra. Morderen hang med på lasset, og dreper unge Sams mentor John Keel. Den eldre Sam får hjelp av historiemunkene, og må ta over Keels rolle for at verden skal bli som den bør bli, før han får vende tilbake. Ettersom vi leser boka i retrospekt vet vi en del om hvordan historien vil ende, og man får en litt deterministisk smak i munnen. "History will find its way" er teorien. Boka er svært god, og litt trist, selv ispedd Pratchetts hysteriske humor. Anbefales.
• Terry Pratchett: The Wee Free Men
  Pratchett lager en Alice-i-eventyrland-aktig historie. Ei jente på ni år, Tiffany, viser seg å ha gode hekseinstinkter. Hun blir adoptert av The Nac Mac Feegle (små blå krigerske gnomer), som klanens matriark, må slåss mot den onde alvedronningen som har kidnappet broren hennes, og klarer seg rimelig bra på egenhånd. Etter finalen får hun positiv omtale av Granny Weatherwax. Artig, men ikke Pratchetts beste. Anbefales bare sånn passe.
• Terry Pratchett: Monstrous Regiment
  Polly vil finne broren sin. Han vervet seg som soldat i Borogravias stolte armé og kjemper i krigen mot de fleste nabolandene rundt, inklusive Ankh Morpork. Hun klipper håret kort og gjør det samme. Laget hun blir med i er de siste rekruttene, og, viser det seg etter hvert, de siste soldatene, som i det hele tatt kjemper i en håpløs krig. Sorgmuntert og av og til ravende morsomt om krig og elendighet, og kvinner deri. Anbefales.
• Joseph Pearce (red): Tolkien: A Celebration
  Dette er en samling essays som beskriver Tolkien og hans verk fra forskjellige synsvinkler. Mange av bidragsyterne kjente Tolkien personlig. Flere av stykkene kopler Tolkiens verk mot kristen tro. Dette er ikke spesielt merkelig, ettersom Tolkien selv var dypt religiøs, men dermed heller ikke særlig overraskende eller spennende. Jeg likte best stykkene som forteller biter av livet hans, og hans forhold til medmennesker. Anbefales ikke spesielt varmt, selv om Tolkien-fans vil finne godbiter innimellom.
• Terry Pratchett: Going Postal
  Ankh Morpork trenger ny postmester. Særlig viktig ettersom postvesenet har ligget nede i årtier. En ekte bok om en underdog som blir den store helten. Forfatteren legger ikke fingrene mellom, og kaller ham "our hero" allerede tidlig i boka. Svært morsomt og ganske spennende blir det underveis. Internett-nerder vil finne mye nettrelatert humor også. Anbefales varmt.
• Terry Pratchett: Thud!
  Troll og dverger i Ankh Morpork går hverandre på nervene. Gamle dvergeknarker med tunge hetter som aldri stikker nesa si ut i dagslys forteller at troll er mindreverdige skapninger som bør utslettes. Når så en slik dverg dør, og en trollklubbe blir funnet på åstedet, er det bare kommandør Samuel Vimes i City Watch som kan forhindre borgerkrig. Her er det hint av så mangt, f.eks parodier på DaVinci-koden og Tolkien, raseproblematikk, det å bli pappa, med meget mere. Anbefales.
• Terry Pratchett: Wintersmith
  Tredje bok om ungheksa Tiffany Aching, nå i hekselære hos en seriøst grufsete heks oppe i fjellene. Ved et mer eller mindre uhell tråkker hun inn i en folkedans om høsten, og danser med vintersmeden - han som lager vinteren. Han faller hjelpeløst pladask for henne, og det er duket for evig vinter, med mindre Tiffany, som vanlig godt hjulpet av the Nac Mac Feegles, ordner opp. Morsomt som vanlig. Anbefales.
• Mikael Niemi: Mannen som døde som en laks
  Dette er en artig bok, men den spriker for mye for min smak. Den utgir seg for å være en kriminalroman, men underveis er den også rikshistorie, språkhistorie, og psykologisk og minoritetpolitisk roman. Litt for mye av det gode. En strammere form hadde kledd den godt. Therese kommer fra Stockholm til Pajala i Tornedalen for å lede etterforskningen av et bestialsk mord, men får problemer med språket. Der snakker nesten alle nemlig tornedalsfinsk. Underveis treffer hun en kjekk mann med sterke følelser for språket. Av og til trist. Av og til rar. Av og til spennende. Anbefales bare sånn passe, og om man ikke gjetter hvem morderen er når man kommer sånn halvveis uti, bør man i det minste forstå i hvilken retning det bærer.
• Ernest Hemingway: Sneen på Kilimanjaro og andre noveller
  En ulempe med novellene til Hemingway er at det finnes så mange samlinger. Flere av historiene i denn her har jeg lest før i andre samlinger. Det er likevel veldig flott, med Hemingways velsmidde presise språk i nydelig oversettelse. Nick Adams halvfantasier og minner fra krigen er litt vel blodige til min smak. Ellers anbefales boka svært varmt.
• J.K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows
  Måtte jo få med meg slutten av historien. Boka starter som mange av forgjengerne, med et blikk på hva sjefsskurken Voldemort driver med, og hvem han dreper for tiden. Etter litt action og luftakrobatikk sklir historien over i en ulidelig kjedelig del der heltene krangler og vaser rundt i skog og mark, og oppfører seg som barnslige drittunger. Boka hadde blitt bedre om denne delen var blitt klippet langt vekk. Så er det full fart igjen, før klimaks nærmer seg. Historien er ganske mørk og dyster, med en elegant liten Luke-I'm-your-father-vri. Avslutningen langstrakt og storslått, og epilogen koselig. Dett var dett. Ingen av Potter-bøkene kommer opp mot magien i den første, selv om dette ikke var den dårligste i serien.
• Erlend Loe: Doppler
  En vanlig familiefar faller av sykkelen i skogen, og finner ut der han ligger skadet i lyngen, at han er møkk lei alt og alle. Derfor bosetter han seg i et telt i skogen, og blir venner med en elg. En slags samfunnskritikk, kanskje. Rasende morsom til tider, og litt trist også. Anbefales.
• Erlend Loe: Volvo Lastvagnar
  Vi følger Andreas Doppler videre. Han har tatt elgen sin og reist fra Oslo, og inn i Värmland. Der treffer han en sprø gammel dame som har sitt lille ungdomsopprør i slutten av livet, og lærer bla. å røyke hasj. Deretter blir han speider med tvang, buksevann og alt som hører til hos naboen hennes. Litt eksperimentelt, veldig morsomt, og som alltid med Loe, litt trist. Forfatteren henvender seg ofte til leseren direkte, fra "Jeg som skriver dette", til "Du som leser dette", og kanskje en fjerdedel av boka er derfor fotnoter og parenteser. Det er et trekk jeg synes er veldig artig. Anbefales varmt.
• Agatha Christie: Doktoren mister en pasient
  Med kaptein Hastings forvart i Argentina må Hercules Poirot finne seg en ny følgesvenn. I ekte Sherlock Holmes-stil blir det den lokale legen som bistår. Fin etterforskning i klassisk Poirot-stil. Avslutningen ikke veldig overraskende, men vel gjennomført. Anbefales for dem som liker Agatha Christie.
• Evangeliet etter Matteus
  Bibelselskapet har lagt ned Matteusevangeliet som lydbok/hørespill for nedlasting. Den er dramatisert av NRK Radioteateret, og er en flott framføring, vel verdt å få med seg. Personlig foretrekker jeg Lukas' tekst.
• Jo Nesbø: Rødstrupe
  Ved siden av å være en utmerket kriminalroman er dette også en aldri så liten lærebok i biter av krigshistorien som sjelden blir nevnt. Norske frivillige frontkjempere under Waffen SS på østfronten under krigen kjemper en håpløs kamp. Noen av dem som overlever er blitt merket for livet. 55 år seinere må Harry Hole finne ut hvem som dreper hvem, og hvorfor. Det er minst to kjærlighetshistorier underveis, og det går jammen sånn rimelig bra til slutt. Hvem som er morderen ligger i kortene ganske tidlig, men hele sammenhengen er vanskelig å gjette, før det hele pent nøstes fram til slutt. Noen artige bilscener. Ville blitt en bra spillefilm. Anbefales varmt.
• Agatha Christie: Kortene på bordet
  En pussig skrue inviterer folk han mistenker har begått mord i fortiden, og sluppet fra det. Tilstede er også Poirot, en epleelskende kvinnelig kriminalforfatter, og et par politifolk. Verten stryker med i løpet av kvelden, og Poirot må nøste opp mordet. Ikke spesielt bra Poirot-bok, men veldig artig selvironi fra forfatteren på det å skrive kriminalromaner. Anbefales bare sånn passe.
• Jo Nesbø: Kakerlakkene
  Egentlig bok nummer to om Harry Hole. Den norske ambassadøren i Bankok blir funnet myrdet, og saken er såpass delikat at myndighetene ønsker å hysje det ned. Norge sender en politimann som helt sikkert ikke kommer til å finne ut av noen ting, slik at saken kan henlegges så fort som mulig. Harry Hole. Dumt, for Harry nøster sakte men sikkert opp trådene, i følge med en lokal, skallet, halvt amerikansk, kvinnelig overbetjent. Underveis dukker det opp flere lik, vakre kvinner blir myrdet, og det blir en del blod. Relativt høy Agatha Christie-faktor på hvem som er morderen. Og hakket over nødvendig voldelig avslutning. Ikke verst som bok nummer to. Godkjent, og vel så det.
• Jo Nesbø: Snømannen
  Mange damer dør, og Harry Hole har en ny seriemorder å følge. Som i flere av de andre bøkene trer den virkelige morderen fram ganske tidlig, på tross av forfatterens blindspor, selv om disse er mer gjennomtenkte og finurlige i denne boka enn de tidligere. Spenningen ligger mest i å se hvordan Harry endelig får bekreftet våre mistanker. Finalen er svært spennende, særlig fordi utfallet slett ikke er gitt på forhånd. En liten epilog av typen actionkomedie, det-gamle-teamet-slår-en-vits-alle-ler-og-bildet-fryser kunne man godt ha spart seg. Hovedinntrykket er meget positivt. Anbefales.
• Per Petterson: Ut og stjæle hester
  Dette er en fabelaktig god bok. Den har så mye. Et rikt og varmt språk som omsvøper svært gode miljøskildringer. Glimt av humor, litt oppvekstroman, litt om krigen, litt om tillit og svik, litt om alt, egentlig. Et helt liv, selv om vi bare får se glimt fra ungdom og deler av en barndoms sommer, samt livets høst for en gammel mann. Trist og sårt, og anbefales veldig varmt. Alle bør lese den.